Hopp til innhold

Honningbier- en dronning- ett folk

Honning biene lever i sosiale samfunn med en dronning som har som oppgave å legge egg som blir til nye bier. Hun er derfor moren til alle biene i kuben. Vi sier det er dronningens gode eller dårlige gener som bestemmer om biene er rolige, sanker mye honning, svermetrege, flinke til å rense ut syke larver og flere ting. Om husdyrhold snakker vi om genetiske og fenetiske (miljømessige forhold) Gode gener er ikke alltid nok. Det fenetiske omhandler hvordan vi steller biene, hvor mye trekkplanter som finnes i området, hygiene i kubene- lyse og pene tavler, rene kasser innvendig, rent bunnbrett, passe sol, varme osv.

Vi avler stadig bedre dronninger som legger mye egg. Det som er en utfordring for birøkteren er å gi biene passe med plass. Vårutviklingen er ofte vanskelig. Om biene er foret godt om høsten og de har sittet rolig gjennom vinteren, det er mye bier i kuben så de lettere har holdt varmen. Da er det fortsatt godt med mat igjen. For å finne ut om det er nok mat igjen kan vi ta tak i bunnbrettet bak og løfte forsiktig. Er den lett kan vi legge på ca. 200 gram apifonda på toppen av kuben på bitømmebrettet. En må da legge på en isolert ramme på 5 cm for å ikke slippe ut varme fra kuben. Først når det er varmere i været -14 grader kan en sjekke kuben bedre.

Om kuben har nok mat og trekker inn pollen og dronningen yngler kan det fort bli trangt i kuben. Vi er da kanskje midt i april med drivende vær. Da kan en ta ut for eksempel 2 tavler med vinterfor, de 2 ytterste og så rykke tavlene utover slik at en ikke splitter yngelleie. De nye pent utbygde tavlene settes da mellom fòrtavlen og yngelleiet. Om yngelrommet blir fullt av bier, yngel, fòr i slutten av april så kan en sette på en skattekasse med innskrenket plass så biene holder varmen. Gjerne 4-6 pakkvegger og resten med nye tavler, pent utbygde eller nye uutbygde. For at det skal bli en skattekasse må en ha et dronninggitter på plass. En kan senere flytte opp yngel til skattekasse for å gi nok plass i yngelrommet. En kan riste av biene på tavlene en flytter opp for ikke å få med dronningen opp. Pleie biene vil straks gå opp for å fortsette å varme og pleie yngelen.

Siste sesong gjorde jeg noe annet enn det vanlig. Jeg satte på en kasse uten gitter imellom. Det ble da to yngelrom. De svakeste fikk litt sukkerlake for å styrke de. Dette spiser biene så det blir ikke sukker i honningen. Var litt i tvil om at dette var riktig for biene produserte masse bier og samlet ikke noe særlig honning. Tror metoden brukes mye i Danmark. Den første fordelen var at det var nok plass for yngling og det førte til at det omtrent ikke gikk ut svermer. Mange fikk lite honning selv om det var en flott forsommer. De fikk mye sverming og problemer som følger av det. De merket at det ikke var egglegging og dermed ingen dronning (tenkte de). Så var det ut å kjøpe ny til 750 kr og tilsette. Problemet var at dronningen som biene lagde ikke var kommet i egglegging enda. Da den nye dronningen ble tilsatt ble hun drept eller kastet på dør og ble borte.

Mine bier ble sterke til hovedtrekket på bringebær og trakk inn mye. Første høsting var 6.- 10. juli. Midt på sommeren er det vanskelig å få finkrystallisert honningen. Temperaturen inne ligger mulig på 19 grader. En kan røre i ukesvis uten at noe skjer. En må ned i ca. 14 grader og jeg tenker å kjøpe et lite kjøleanlegg i år. Etter svermesesongen er over og honning er høstet setter jeg på dronninggitter og får dronningen nede i yngelrommet. En må ikke høste all honning. Det er mye bier på den tiden og blir det dårlig vær og dårlig trekk kan hele kuben kollapse. Når en kommer ut i august er mye av trekket over (jeg bor i Bærum) og det er mulig en burde slutt-høste og fore for å få mye nye bier til vinteren. Om en ikke drar på lyngtrekk. Får en godt lyngtrekk får en god egglegging på høsten og sterke bikuber for overvintring.

Jeg bruker vanligvis bitømmebrett for å få ut biene i kassene som høstes. Det kan gå greit å høste to kasser i slengen om nødvendig. Altså 2 kasser over bitømmerbrettet. Bitømmerbrettet står på 2-3 dager. Når kassene er kommet i hus lar jeg de tørke og ettermodne 2-3 dager. Sommerhonningen pleier å være passe tørr da. Det er greit å skrelle av voksen. Jeg bruker vanligvis honningløsner for det går raskere, men gir mere voks i silen.

Her i Norden rører vi vanligvis honningen for å få den finkrystallinsk. Om vi ikke gjør det vil honningen krystallisere og krystallene blir store og skarpe. Honningen blir grovere. Ute i verden hvor det er varmere enn hos oss rører de ikke honningen. De syntes det er det naturlige og den beste honningen. Fikk en bestilling på 30 kg honning fra en fra Tyrkia. Da han fikk vite at honningen var rørt ville han ikke ha den for kundene likte det ikke. Smak og behag.

En annen ting om honning. Hadde et glass 2/3 fullt som hadde gjæret noe. Gjæringen hadde stoppet da gjærcellene ikke fikk oksygen, men da jeg løsnet lokket og luft kom inn fortsatte det. Jeg rørte opp honningen og satte glasset i vannbad og varmet opp så honningen ble ca. 40 grader. Bare måle med fingeren. Lot det stå ca. 30 min. og lot det kjøle. Skummet av og jeg fikk den fineste flytende honning. Om honningen er blitt veldig hard eller om en bare vil ha flytene honning så bruk vannbad. Står honningen varmt, vil den holde seg flytene i flere måneder. Nydelig å helle over havregrøt, yoghurt pluss mye annet.

Per Sigmund Bø