Hopp til innhold

Bienes kjærlighetsliv

Som alt annet levende i naturen må også biene formere seg. Uansett hvor mange egg en dronning legger og arbeidsbiene aler opp så blir det ikke flere samfunn av det. Derfor er det naturlig at et bisamfunn svermer. Når biene svermermer forlater kubens dronning kuben sammen med ca halvparten av kubens bier. Noen droner, altså han biene følger også med. Dette skjer en dag med godt vær ca mellom kl 11 og 15. Dronningen som ikke har vært ute å fløet siden hun var på parrings flukt for 1-2-3 år siden er ikke så sprek til å fly. Derfor må denne store summende og brummende svermen av bier som flyr vilt omkring sette seg på en grein, ofte 0,5 til 4-5 m over bakken. Der henger de seg på hverandre og danner en fin klase. Før de forlot kuben fylte de honningmagen sin full av honning som niste for de første dagene. Det som er viktig for svermen nå er å finne et godt bosted, et hus som er beskyttet mot regn, vind og sterk sol. Speider bier på vingene søker omkring for å finne det rette sted. De kommer tilbake og danser en rituell dans på svermen for å fortelle og overbevise de andre speider biene at dette er det rette sted. Slik kan de holde på litt tid og noen ganger flere dager før svermen flyr videre. Om ikke svermen fanges inn i nærheten av kuben forsvinner den ofte for godt. Svermefangere får oppringninger fra folk som har fått sverm i hagen eller husveggen.

Det kan være en skremmende opplevelse for de som ikke kjenner til dette når det plutselig kommer en durende sverm på mange tusen bier som formørker himmelen. Bien veier 0,1 gram. Da blir der ca 10 000 bier pr kg. Når birøkteren får melding om en sverm som er mulig å hente inn finner hun eller han frem svermfanger kassa. Den er lagd av tre med lokk og gitter i bunnen for å gi biene godt med luft og kjøling. Bier i sverm er ikke agresive, Det heter seg at de ikke kan stikke fordi honningmagen er full. Det er ikke riktig, de kan stikke! Om biene sitter på en grein setter en svermkassa under og løfter opp slik at svermen kommer inn i kassa og bare rister forsiktig og kraftig i greina. Noen ganger passer det å klippe av greina. Sitter de på en stamme eller husvegg må en feie biene ned i kassa. En kan også prøve å drive dem i kassa med røyk. Når de fleste biene er fanget i kassa og lokket sikret tar en biene til et mørkt og kjølig sted så de roer seg til neste morgen. Da må en lage en ny bikube med bunnbrett, yngelrom, dekkbrett og tak. Yngelkassen kan en fylle med en fòrtavle, 2-3 pent utbygde tavler og resten med byggevoks.

Så skal biene inn i kuben. Det morsomste å se på er når en legger en plate foran flyhullet og tømmer svermen der. De er først litt forvirret og vandrer rundt, men så kjenner noen lukta av bivoks og vandrer inn samtidig som de sender ut duftsignaler (feromoner) slik at resten følger etter. Artig å se at tusenvis av bier vandrer inn. Den raskeste metoden er å sette en tomkasse på bunnbrettet og tømme svermen der og så sette på det ferdige yngelrommet. Da går biene opp i yngelrommet og en fjerner tomkassa neste dag. En slik sverm er flink til å bygge ut voks og samle nektar. En må jo håpe at dronningen er inntakt og starter egglegging igjen. Grunnen til at biene svermet kan være at dronningen begynte å bli dårlig egglegger. Hun blir ikke bedre i en ny kube. Da vil biene bytte henne ut. De bygger 1-3 dronningceller midt på en eller flere tavler. Når den nye kryper (fødes) er den i kuben 6-7 dager til den er kjønnsmoden. Så er hun ute og orienterer seg og prøver vingene før den en dag med pent vær drar den ut på paringsflukt.

Helt frem til 1700 tallet hadde en merket seg en større bie som var sjefen i kuben, kongen. Men så ble det klart at den la egg og derfor måtte det være en hun, en dronning. Ingen hadde sett bier pare seg så en trodde at dronningen la befruktede egg uten å pare seg. Ingen dårlig tanke da det viser seg at mange innsekter gjør det slik. Bier, voks og honning har vært hellige i alle de store kulturene opp gjennom historien. Honning som allerede var høyt verdsatt i oldtiden for dens søte gode smak, for helbredende virkning både utvendig og innvendig, mente en var Guds gave til menneskene. Som takk ble honning brukt som offer i religiøse seremonier. I kristendommen ble flere tradisjoner tatt opp. En mente at biene var rene og uskyldige og fødte som jomfruer slik som Maria, Jesu mor. Under religiøse handlinger skulle en kun bruke lys lagd av bivoks fra de rene biene, ikke olje eller talglys. Dette gjorde biavl til en stor næring frem til reformasjonen da etterspørselen avtok sterkt mange steder.

Har faktisk lest i en innsekt bok om jomfrudronningen og en drone som hadde så godt øye for hverandre at de fløy ut og paret seg. I virkeligheten er det litt annerledes. Når jomfrudronningen er kjønnsmoden flyr den ut på paringsflukt. Da er den 6-7 dager gammel og det må være pent vær med minst 18-20 grader. Paringsflukten kan vare i 6 til 30 minutter og det kan bli 2-3 utflukter. Dronene har steder hvor de flyr for å treffe dronninger og de gir fra seg duftstoffer. Jomfrudronningen finner et slikt sted og avgir sitt duftstoff. Dronene flyr etter dronningen og de danner en plogform. Den raskeste dronen griper henne bakfra og manøvrer seg så han får paret henne. Hennes duftstoff har gjort hans kjønslem stivt og derved gjort paring mulig. Paringen tar få sekunder og når han slipper henne blir noe av hans lem sittende igjen mens han faller død til bakken. En høy pris for å sine gener spredd videre. Slik er naturen, alt er tilpasset det rasjonelle og nyttige for samfunnet. Dronningen pares med 6 til 17 droner på et par utflukter.

Bikuben har fødestue, oppvekst senter og arbeidsplasser, men ingen aldershjem for gamle bier med utslitte vinger eller droner det ikke er bruk for. Dronene har ikke brodd for å kunne forsvare seg selv eller kuben. Ikke pollenkurver på bakbeina for å samle pollen, ikke lang tunge for å suge opp nektar fra plantens nektargjemme eller honningmave for å bringe honningen hjem. Den ville heller ikke kunne lage honning fordi den har ikke de ensymene som spalter rørsukkeret til frukt og druesukker. De er avhengig av arbeidsbienes mat sanking. De er kubens forsikring mot kollaps. Om dronningen skulle dø ville det ikke være mulig for samfunnet å leve videre om det ikke fantes droner for å pare en ny dronning. Når parings- behovet er over på ettersommeren vil ikke samfunnet bruke mer mat på dronene. De får ikke mer og sultne og hjelpeløse blir de dratt i vinger og bein ut av kuben av arbeidsbiene. Droneyngel blir også fjernet. Nå skal så mye mat som mulig samles og lagres for en lang vinter.

Tilbake til ungdronningen som er blitt paret. Sæden står under trykk i skjeden og presses gjennom en tynn kanal opp i sed beholderen – spermateket  Der skal spermiene fra 6-17 droner holdes levende hele dronningens liv. Det er viktig at hun pares med mange droner for å få et mangfold av gener spredd videre. Når hun legger et egg kan hun velge om det skal være uparet slik at det blir en drone eller paret slik at det blir en hun bie dvs. en arbeidsbie eller mulig en dronning. Når det ubefruktede egget kommer fra egglederne og dronningen ønsker å legge et befruktet åpner hun slik at noe sed fra spermateket møter egget. En sedcelle vil finne veien inn i  egget og befrukte det. Om arbeidsbiene ønsker å lage en dronningcelle bygger de en kjempecelle. Det er kun fòret som bestemmer at det skal bli en dronning. Alle larvene får dronning gelè de første dagene. Siden får arbeidsbilarven honning og pollen som for. Dronning cellen får dronning gelè hele tiden til den er forseglet og i mye større mengder da dr. cellen er mye større.

Dronning gelèen produseres i bienes fòrsaft kjertler som sitter i hodet på arbeidsbien. For å produsere fòrsaft må bien spise proteinrikt fòr som er pollen.

Per Sigmund Bø